mai 2012

Uberørt.

Når de ligger sammen slutter fortsatt huden hennes der den slutta før de gjorde det. Ytterst på fingertuppene, på kanten av albuene. Den brer seg om henne, og hun er trygg innenfor det tynne laget.

Til Ludwig Wittgenstein.

I opphavet var ordet .... I ordet - når du er inne i det - einsemda. Og alt blir stilt .... Den fylte stilla, fylt av menneskets lagnad.... - av den kvilelause tanken som tenkjer si ei...

Ødela jeg det nå igjen?

Foto: Harriet Ryman du vet at det er det som er viktig, å se andre i øynene, gi det en sjanse, sier jeg, og smeller bildøra igjen over fingrene dine. Nei, det var kanskje ikke så lurt. Jeg si...

Røttene.

Hun står med spaden i henda og tar i, hiver bort store lass med jord. Bevegelsene blir treigere og treigere for hvert kast. Sola steker på ryggen. Hun tørker svetten bort med underarmen. Tar mind...

Første våren uten deg.

Når jeg deler det med flere blir det ikke lenger noe vi to hadde.

Blod. Du har blod over hele deg. Det drypper blod fra armene og bena dine, fra haken og nesa. Det renner i små strømmer nedover brystet ditt og samler seg i skoene dine eller rundt dem. Det komme...
uteerdetmelkehvitt

uteerdetmelkehvitt

22, Oslo

Nå er det kanskje ikke så mye igjen av det som var. (Oslo var en gang byen vår, nå er det ingenting igjen. Du som leser, vil få vite hvem jeg er den dagen alle hemmelighetene er avslørt. Den dagen VG slår opp saken på førstesiden).

bloglovin

Kategorier

Arkiv

Blogglisten
hits