Bingo i oktober.



Jeg skriver alltid i september og oktober. De månedene begynner alle tekstene å røre seg inni meg. Smyger seg ut og inn i maskinen.

Og selv om jeg i år ikke har et knust hjerte, så føles det sånn i oktober. Og selv om alt er så bra som det kan bli, så er oktober her. 

 

Tallene triller. Tallene renner nedover skjermen, og utenfor Sagene bingo er det mørkt. Kommunen har bestemt seg for å skru av lysene. Inne i salen er det lyst og varmt, men de fleste sitter allikevel med jakke på, for alle er bare en kjapp tur innom. En tilfeldig visitt, er lite møte, en pause, noe godt, noe søtt, og tusen tall triller over skjermene og over kupongene og over bordene. Penger byttes mot nye tall, mot nye rader med 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9. En vinner, en taper, tusen vinnere, tusen tapere. De sitter alle med jakka på, for ingen har rukket å ta den av. Ingen ved maskinene tar av seg jakkene, de sitter der og svetter og tørker seg over panna, eller ikke alle, noen av damene har fine skjerf, og de svetter ikke, de er litt frosne av seg alle sammen. Litt frosne på fingrene, og da er det greit med varmepumpene som pumper bølger rundt i lokalet, tett luft, men i bevegelse, tett varm luft nedi lungene, mye bedre enn røyken som de stumpa for fire år siden. Frosne fingre, myke skjerf, varme armhuler. 

Én kommentar

e

24.10.2014 kl.01:30

jeg liker at du er tilbake.

Runa

25.10.2014 kl.22:45

jeg liker også at du er tilbake.

Skriv en ny kommentar

uteerdetmelkehvitt

uteerdetmelkehvitt

24, Oslo

Nå er det kanskje ikke så mye igjen av det som var. (Oslo var en gang byen vår, nå er det ingenting igjen. Du som leser, vil få vite hvem jeg er den dagen alle hemmelighetene er avslørt. Den dagen VG slår opp saken på førstesiden).

bloglovin

Kategorier

Arkiv

Blogglisten
hits