Byen



Du møter meg ved togstasjonen. Vi er like gamle, og det er kanskje syv år siden den gangen jeg lå med en som var like gammel som meg. Han var kjæresten min og han vaar snill, og nå står jeg her med deg. Vi har levd like mange år, men gjort forskjellige ting. Vi står på plattformen, jeg møter deg der. Skyene samler seg over oss. Det regner og det er kaldt, men vi går mot Bjørvika, mellom de store, nye byggene og til operaen. En liten tur på taker, og så ned igjen, over veien, over en parsellhage der det fortsatt er noen levende vekster igjen selv om det er kaldt og det sluddet litt allerede for noen uker siden. Vi går fra Bjørvika og over Grønland, til Løkka, og der bor jeg. Midt i gryta. I Markveien. Vi går inn til meg og du sover over. Gjør de tingene du har snakket om at du skal gjøre. Det er noe nytt hver gang. En liten, ny ting. Og så drar du. Du blir borte igjen, kanskje en uke, kanskje to, noen ganger tre. Skyene samler seg. Igjen og igjen. Fra barnealder, til ungdomsalder, til voksenalder. 

 

Så mange tanker på en dag. Du kommer med toget, og jeg har på meg den blå toppen og det svarte skjørtet. Jeg venter ved spor 4. Jeg er blitt voksen, men ser noen ganger ut som en tenåring. Og der kommer du. Vi er like gamle, men noen ganger tenker jeg at du er en gammel mann. Andre ganger tenker jeg at du er er en ung gutt. Jeg lurer på om du synes jeg er pen. Er jeg pen nå? Nå som du ser på meg sånn. Eller helt passe eller som alltid. Tenker du på meg? Noen ganger behandler du meg som et barn, andre ganger som en voksen. Vi går over Grønland, over Tøyen, over Kampen, så til Galgeber. Kanskje folk ble hengt her, sier jeg. Kanskje det er derfor det heter Galgeberg. Og du sier ja, i middelalderen var det henrettelser her, galger, gapestokker. Du ser på meg med det blikket, og makten flyttes igjen. Frem og tilbake. Er jeg egentlig smartere enn deg, tenker jeg. Og så reiser du fra byen igjen. Så reiser du bort fra meg, bort fra meg og byen, og jeg lurer på om det er du som forlater meg eller om vi begge forlater hverandre når du drar. Jeg spurte deg en gang om du tenker på meg når du er hjemme, og du sa at du, du gjorde det, du så deg for meg naken, og det likte du, og så spurte jeg om du noen gang tenkte på meg uten at jeg var naken, og du sa tja, jo, jeg gjør jo det også en gang iblant, og så sa vi ikke noe mer. Jeg har ødelagt ting før, akkurat på den måten, men jeg lurer sånn på om du tenker på meg i det hele tatt. Forsøker. Igjen og igjen. Denne gangen er vi like gamle, men det går ikke for det. Det gjør ikke det. Skyene samler seg. Igjen og igjen, fra barndomsalder, til ungdomsalder, til voksenalder. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

uteerdetmelkehvitt

uteerdetmelkehvitt

24, Oslo

Nå er det kanskje ikke så mye igjen av det som var. (Oslo var en gang byen vår, nå er det ingenting igjen. Du som leser, vil få vite hvem jeg er den dagen alle hemmelighetene er avslørt. Den dagen VG slår opp saken på førstesiden).

bloglovin

Kategorier

Arkiv

Blogglisten
hits