Sjøstjerna


Han sier, - det håret. Hadde du hatt det lyse håret da vi møttes, så hadde det kanskje blitt oss to. Du. Sjøstjerna mi. Det hadde kanskje blitt oss to da. Hun ser på han. Hun ser på han, hun ser på han. Hun ser gjennom han. Han sier, - jeg har alltid lyst på deg. Du. Du, du, du. Lille jenta. Når jeg tenker på deg, så tenker jeg på strender og himler, og syden. Og sanda der, den myke sanden, mellom tærne, under neglene, i øret, i munnen, i håret, og det dype vannet, det varme vannet helt innerst mot land, det kalde utover i dypet, det kalde vannet, det kalde, mørke vannet, og alle fiskene som svømmer, og som man kan se fordi vanner er så blankt. Så utrolig blankt, så gjennomsikig, så blått, så grønt, så skummelt, så deilig, så salt. Hadde du bare hatt det lyse håret der, sier han, da hadde det blitt oss to. Der og da, du veit det. Du. Sjøstjerna mi. Det hadde kanskje blitt oss to da. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

uteerdetmelkehvitt

uteerdetmelkehvitt

23, Oslo

Nå er det kanskje ikke så mye igjen av det som var. (Oslo var en gang byen vår, nå er det ingenting igjen. Du som leser, vil få vite hvem jeg er den dagen alle hemmelighetene er avslørt. Den dagen VG slår opp saken på førstesiden).

bloglovin

Kategorier

Arkiv

Blogglisten
hits