Sjøstjerna


Han sier, - det håret. Hadde du hatt det lyse håret da vi møttes, så hadde det kanskje blitt oss to. Du. Sjøstjerna mi. Det hadde kanskje blitt oss to da. Hun ser på han. Hun ser på han, hun ser på han. Hun ser gjennom han. Han sier, - jeg har alltid lyst på deg. Du. Du, du, du. Lille jenta. Når jeg tenker på deg, så tenker jeg på strender og himler, og syden. Og sanda der, den myke sanden, mellom tærne, under neglene, i øret, i munnen, i håret, og det dype vannet, det varme vannet helt innerst mot land, det kalde utover i dypet, det kalde vannet, det kalde, mørke vannet, og alle fiskene som svømmer, og som man kan se fordi vanner er så blankt. Så utrolig blankt, så gjennomsikig, så blått, så grønt, så skummelt, så deilig, så salt. Hadde du bare hatt det lyse håret der, sier han, da hadde det blitt oss to. Der og da, du veit det. Du. Sjøstjerna mi. Det hadde kanskje blitt oss to da. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Blogglisten
hits