Høst.



To menn tar livet sitt ved å hoppe foran t-banen, på to forskjellige steder i Oslo. De hopper og de kjenner ingenting når vogna treffer. Sjåførene reagerer raskt begge to, drar i spaken, faller mot dashbordet i det banen stopper. Faller mot vinduet, og det første de gjør, begge to, er å kikke ut og ned, hva har de truffet, var det egentlig noe der? Og ja, det var nok det, men de så ingenting, og da var det bare å sette seg tilbake. Ringe politiet, si over høytaleren at det blir en stans, vente til politiet er kommet for så å bli evakuert ut i mørket. Hjertet banker, hjertet romsterer. De sitter i hver sin stol til hvert sitt tidspunkt. 14.56 og 19.34. Han som kjørte 14.56 ble sittende. Helt til politi og brannvesen kom. Det hele skjedde i en tunell. Han ville ikke gå ut, skulle ikke gå ut. Han fulgte instruksene. Senere samme dag gikk den andre t-banesjåføren ut av banen. Ned nødstigen og foran banen. Det lå ikke noe der, men han brukte lyset på mobilen, og tre meter bak var det noe rødt, noe nytt og rødt, han tok på det, og det var blod. En blodflekk, ikke stor, men han så på blodet, og han visste at det lå noen under der, bak der. En mann eller kvinne. Ungdom eller voksen, det lå noe under t-banen. Han var en av de første som forlot tunellen. Sammen med to politimenn blir man kjørt til sykehuset for sjekk. Hvordan går det, hvordan er det, hvordan føles det nå? Han føler ingenting. Han sier, jeg visste ikke at det ville kjennes så lite. Som om ingenting hadde skjedd, som om ingenting er forandret. De ringer familien. Han blir hentet. Han drar hjem og familien samler seg. De snakker ikke om det som skjedde, de lager mat og ser på film. Han, kona, søstra, kusina, de to sønnene og dattera med kjæreste. De sitter der. Trengt sammen i sofaen, og på tv`en strømmer det bilder og lyder, men han ser ikke så nøye etter, det pleier han aldri, men sofaen er litt annerledes, kanskje fordi de sitter så trangt, han kjenner det dunke i kroppen, som om kroppen er tydeligere enn alt annet i rommet. Som om det er han og alt annet er utenfor. Han sitter der, ved siden av kona og søstera, og han føler seg som før, men kroppen er annerledes, den er det. 

 

3 kommentarer

ingen vet om denne bloggen

01.10.2013 kl.18:52

høst og du er like mystisk og vakker for meg som alltid

Sofie

01.10.2013 kl.20:14

Savnet deg, jeg.

uteerdetmelkehvitt

11.10.2013 kl.23:50

dere fine <3

Skriv en ny kommentar

Blogglisten
hits