Til Ludwig Wittgenstein.



I opphavet var ordet ....

I ordet

- når du er inne i det -

einsemda.

 

Og alt blir stilt ....

Den fylte stilla,

fylt

av menneskets lagnad....

 

- av den kvilelause tanken

som tenkjer si eiga grense...

 

- av draumen,

tøymd av tanken,

og difor endå meir fylt av eld

frå det ord-lause,

det som ligg under....

 

Du var inne i ordet,

einsam....

 

Eg sansa aldri augo dine....

Men eg ser dei

og i dei

Sisyfos` lidning

og Prometheus` lengt....

 

Og i den tagnad

som tøyer seg ut over ordets grense

talar du til meg

 

ordlaus

kvilelaust

- og fylt av meining

 

(Usikker på forfatter, men tror det er Ragnar Rommetveit)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

uteerdetmelkehvitt

uteerdetmelkehvitt

22, Oslo

Nå er det kanskje ikke så mye igjen av det som var. (Oslo var en gang byen vår, nå er det ingenting igjen. Du som leser, vil få vite hvem jeg er den dagen alle hemmelighetene er avslørt. Den dagen VG slår opp saken på førstesiden).

bloglovin

Kategorier

Arkiv

Blogglisten
hits