Hemmeligheter.

Foto: Meaganf (bildet er link) 

Jeg sitter på biblioteket og leser.

Det er mørkt ute. Vinter uten snø.

Hver gang jeg hører stemmen til en mann som snakker med barna sine, eller kona si, så tenker jeg at det er han.

Tørr ikke snu meg. Blir sittende helt stille, med ryggen mot døra. Ser ned i boka.

Hva skulle jeg gjort. Hva skulle jeg gjort om han hadde kommet der med barne sine og kona.

Vet de nå hva han har gjort. Vet de nå at han som er langt over førti, har fortalt en tjueåring at han aldri har følt det sånn før. Så intenst. Så bra. Så nødvendig.

Det suger i magen når mennene snakker med barna sine, og jeg er redd for at det jeg gjør er noe lært.

Jeg tenker på Ibsen og Gengangere, og jeg lurer på om det går i familien.

Om det alltid vil bli slik. Om jeg alltid vil bli slik, eller om det er helt normalt.

Jeg er redd for å bli som pappa som har forlatt alle han har elska, og jeg lurer på om det er det jeg liker så godt med denne mannen. Det han holder på å gjøre. At han gjør akkurat det jeg forventer. Forlater de han har elsket, og møter meg.

Jeg vil hele tiden vite at neste gang er det meg han drar fra, men det gjør ikke så mye, så lenge jeg vet. Så lenge jeg vet at han vil dra, for jeg kommer aldri til å tro noe annet.

Han er ikke kommet for å bli.

Jeg tenker på han, men jeg er egentlig forelska i en annen, som jeg egentlig ikke kjenner.

Og det er kanskje det. De jeg liker på ordentlig, er de som ikke kan dra.

3 kommentarer

nora

30.mar.2012 kl.18:12

<3

ingen vet om denne bloggen

31.mar.2012 kl.09:25

/hmm. jeg ville tro det er fordi det er så nærme deg at du hører den stemmen, jeg er ganske sikker på at vi ikke kjenner hverandre, men hva vet vel jeg. det du sa din gjorde meg glad ihvertfall, takk for at du leste, det er alt jeg noen gang kan si.

FAY

31.mar.2012 kl.12:17

livet er..

en rød sopp man spiser litt og litt av og kaster oppigjen

men det er jo litt godt..

Skriv en ny kommentar

uteerdetmelkehvitt

uteerdetmelkehvitt

22, Oslo

Nå er det kanskje ikke så mye igjen av det som var. (Oslo var en gang byen vår, nå er det ingenting igjen. Du som leser, vil få vite hvem jeg er den dagen alle hemmelighetene er avslørt. Den dagen VG slår opp saken på førstesiden).

bloglovin

Kategorier

Arkiv

Blogglisten
hits