Han/hun


Hun:

Jeg drar. Jeg slutter dette her.

Det er ikke noen vits i å lete lenger. Du kan stå rett foran meg, og jeg vil fortsatt lete.

Jeg kan ikke være her mer, jeg må dra.

 

(Soverom)

Hun sitter i sengen. Han sover.

Hun:

Jeg hater at du sover, det gjør meg unødvendig.

Du gjør meg unødvendig.

Jeg vet at søvn er viktig, men du trenger ikke sove for det,

du kan holde deg våken om du bare vil det sterkt nok.

Du kan late som om du følger meg, selv om du sover.

 

Selv om jeg legger meg, sover jeg ikke. Jeg følger med på deg, jeg våker hele natten,

bare for å se om du våkner,

eller om du beveger deg.

 

Jeg sover ikke, på grunn av deg,

jeg sover ikke, fordi jeg vil følge hvert sekund av ditt liv, hvert pust fra deg.

 

(pause)

 

Jeg filmer deg når du sover.

Det er derfor filmkameraet står på hyllen.

Første gang jeg filmet var det for å  ta vare på deg, slik at jeg alltid ville ha deg.

Nå filmer jeg deg for å ha argumenter mot deg, for å vise hvor lite du bryr deg,

hvor mange timer du lukker øynene istedenfor å se på meg.

 

Med filmene kan jeg dokumentere at jeg er våken hele natten fordi jeg elsker deg,

og jeg kan dokumentere at du ikke elsker meg.

 

Han våkner, de står opp.

 

Scene 2. (Kjøkken)

De sitter ved bordet, hun ser på han, han spiser frokostblanding.

Hun:

Se på meg. Se mellom meg.

(pause)

 

Lukk hendene,

skrap dem mot noe skarpt

slik at det gjør litt vondt. Slik at du får føle hvordan det er å kjenne.

 

Han ser på henne.

Hun:

Du kjenner aldri. Du kjenner ikke engang på meg når du kler av meg.  

Du kjenner på klærne, og hvordan det er å dra dem av,

men du kjenner ikke på meg. Du kjenner ikke på kroppen min

du holder den bare fast. Du klemmer meg fast, slik at jeg ikke får puste. Du klemmer så hardt at jeg blir redd, men du kjenner ikke, du bare klemmer.

Du kjenner ikke.

 

Scene 3. (Bad)

Han står foran speilet og pusser tennene, kler på seg. Hun sitter på dolokket.

 

Hun:

Du er kjedelig uten klær,

da ser jeg deg.

Mellom, over, under, ved siden av.

 

(han snur seg, ser mot henne)

 

Hun:

Du har ikke skiftet bukse siden vi traff hverandre.

Du bruker alltid den samme buksa,

og den er skitten. Neglene dine er skitne.

 

Han:

Jeg vasker meg. Jeg er ren.

Det er du som er hysterisk.

 

Hun:

Buksen din har flekker, synlige flekker,

men du vasker den ikke, og du renser ikke neglene dine.

 

Hun reiser seg. De går ut av rommet. Hun først, han etter.


Scene 4. (På vei ut døren)

De går sammen ut døren.

Han: Jeg savner deg.

Hun snur seg og låser døren. De blir stående

Han:

Kan du ikke komme hjem oftere

ikke jobbe så mye

jeg blir så ensom uten deg

vet ikke hva jeg skal gjøre

sitter bare og venter.

Venter på deg.

Kan du ikke bare

bare slutte å gjøre alt mulig annet enn å være med meg

 

De går til bussen.

 

Scene 5. (På bussen)

Han og hun står i midtgangen. Han ser på henne.

Han:

Jeg kan lage middag i dag.

Du er blitt så tynn

spiser du ikke ordentlig?

 

Jeg kan lage falafell.

Fra bunnen av. Sånn som vi gjorde før.

Økologisk.

Det er sånn du vil ha det. Det er det?

Ikke sant?

Når slutter du på jobben i dag? Er du hjemme til fem?

 

(pause)

 

Hvorfor er du så stille?

 

Scene 6. (Bussholdestoppet.)

De går av bussen, stopper

Han:

Jeg skjønner ikke hvorfor du aldri sier noe lenger

når du først åpner munnen din

så skjønner jeg ikke hva du sier. Jeg skjønner ikke hva du mener.

Jeg skjønner ikke

Vet ikke hva du mener. Jeg skjønner ikke hva du vil.

 

Hun ser ned.

Han:

Jeg vet ikke om jeg gidder det lenger

jeg gidder ikke å stå å se på at du ikke sier noen ting. Og at når du først sier noe

så skjønner jeg det ikke.

Du sover ikke lenger,

og jeg får ikke ta på deg

Jeg kjenner deg ikke

Jeg blir mer ensom av å være med deg enn å være alene.

Jeg vet ikke

jeg tror ikke at jeg kan gjøre dette mer.

Det blir for slitsomt. For vanskelig.

 

Scene 07.

Scenen er mørk. Han og hun sitter på hver sin stol, vendt mot publikum. Han ser på henne.

Han:

Jeg tror jeg må dra.

Jeg må slutte dette her.

du og

veien

 

veien til deg

den tar aldri slutt

jeg finner deg ikke.

jeg leter hele tiden, men jeg finner deg ikke.

Jeg tror jeg drar. Jeg må dra.

Jeg kan ikke være her mer.

Jeg drar nå.

Begge to ser ned. Han reiser seg. Går.

 

14 kommentarer

Bianca Emilia

07.jan.2011 kl.03:16

Jeg leste alt, og ville hele tiden bare lese mer.

Noe som er en veldig bra ting.

Alvilde

07.jan.2011 kl.09:03

Dette var utrolig fint. Det sitter igjen i kroppen, på en måte. Og da er det bra, selv om det gjør litt vondt også.

Nøve

07.jan.2011 kl.11:37

Vakkert!

Hedda

07.jan.2011 kl.13:38

Dette har jeg lest før. :)

sofie

07.jan.2011 kl.19:40

oj, kjenner meg litt igjen, og det er kanskje ikke så bra... men DU skriver veldig bra!

Kinemaniac

08.jan.2011 kl.18:21

wow.

ingen vet om denne bloggen

10.jan.2011 kl.01:42

jeg er stum, klumpen øverst i halsen skriker gi meg mer

Uteerdetmelkehvitt

14.jan.2011 kl.15:13

Tusen takk dere :)

12mari

20.jan.2011 kl.16:06

kjendte meg litt igjen... veldig fint :)

marire

25.jan.2011 kl.17:07

fintrist. på en bra måte.

freddy

30.jan.2011 kl.22:19

herregud som eg elska det

uteerdetmelkehvitt

14.feb.2011 kl.18:02

:)

Sigrid

14.feb.2011 kl.18:04

kunne ikke se vekk. tommel opp, selv om det gjør vondt.

Else

11.mar.2011 kl.03:17

Åh, det var fint å lese i natten. Fint og vondt. Mest fint.

Skriv en ny kommentar

uteerdetmelkehvitt

uteerdetmelkehvitt

22, Oslo

Nå er det kanskje ikke så mye igjen av det som var. (Oslo var en gang byen vår, nå er det ingenting igjen. Du som leser, vil få vite hvem jeg er den dagen alle hemmelighetene er avslørt. Den dagen VG slår opp saken på førstesiden).

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits