Hei, dere.

Dette burde dere se,

selv om jeg er full.

Det er fylt med

korte skjørt.En gutt vi en gang hadde lyst til å kysse.

Et ønske som kanskje blir oppfylt.

Den følelsen vi alltid vil ha. Hele tiden. Konstant. Inni oss.

Og den tiden vi var 14.

Og den tiden vi var 21.

Det er det som fyller denne filmen og denne musikken

og alle de som fortsatt ligger i magene våres og venter.

Én kommentar

faehe

10.nov.2010 kl.23:03

Det som er trist er at jeg hadde glemt den filmen. Og hvordan klarte jeg å glemme den?

Det som er fint, er at jeg nettopp ble påminnet om at den finnes, og nå vet jeg hva jeg skal ønske meg til bursdagen min om to uker. Den der.

En ydmyk takk til denne blogg.

Skriv en ny kommentar

uteerdetmelkehvitt

uteerdetmelkehvitt

22, Oslo

Nå er det kanskje ikke så mye igjen av det som var. (Oslo var en gang byen vår, nå er det ingenting igjen. Du som leser, vil få vite hvem jeg er den dagen alle hemmelighetene er avslørt. Den dagen VG slår opp saken på førstesiden).

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits