Og han lar henne gå.

Erwin Olaf

Hun tar drosje fra Deichmannsgate til Majorstuveien. Har de høye, nye skoene på. Sjåføren snakker ikke, og hun lener hodet bakover, bakover mot hodestøtten, og tenker. Tenker på hva Stine sa da hun fortalte det. Om det gjør noe. Siden alle andre mener det gjør noe, at det vil gjøre noe med henne. Men, det er bare tre stykker. Tre stykker, og hun liker dem godt. De er snille med henne, og hun tjener bra. Tjener bra uten å jobbe noe særlig, tjener bra, og slipper å tenke på lån og lønn. Det er de tre samme. Hver gang. Det er ikke mye, men de som vet det gir henne ubehag, og hun prøver å tenke hva det er. Hvor galt det er. Om det er galt.

 

Drosjen stopper. Hun betaler med kort og åpner døren. Det er kaldt ute. Luften mot huden, det gjør nesten litt vondt. Det stikker ytterst på nesa, og hun pakker skjerfet opp, til rett over nesetippen. Hun går fort, fort over veien, opp mot døren. Gleder seg til å komme inn, inn til varmen, ser opp mot vinduet hvor det alltid er lys når hun kommer. Hun ser ham ikke, men ringer på. Kort, raskt. Venter, han bruker alltid litt tid. Det er kaldt og hun fryser, har hendene i lommene frem til det summer i døren. Åpner, og lukter det rene. Det er alltid helt rent i trappene opp til leiligheten hans. Alltid nyvasket. Noen gansker skulle hun ønske at hun bodde der, hun også. Ro. Stillhet. Hun tar raske skritt oppover trappene, oppover i gangen, bort til døren som står på gløtt. Hører viften fra kjøkkenet og kipper av seg skoene, setter dem på skohylla, henger av seg jakken og tar av seg den tykke genseren.

Han står med ryggen til og henger skjorter som har vært til rens inn i skapet. Hun begynner å bli litt glad i han, det myke i han, det gode. Han snur seg, - Hei Maria. - Hei, sier hun og smiler, går mot han, sakte, og han tar tak rundt henne, klemmer, fører hendene oppover siden hennes, mot puppene, klemmer, og fører hendene oppover mot kjolestroppene. Drar dem ned, drar hele kjolen ned på magen hennes. Kysser henne ikke, fortsetter bare å stryke, stryke over kroppen hennes, over magen og puppene. Nakken og skuldrene, ryggen og nedover mot rumpa, drar kjolen ned. Hun ser opp på han, ser han i øynene, han kysser henne. Hun har hofteholdere som holder strømpene oppe, han liker det, det vet hun. Han fører hendene ned, og åpner dem, dytter henne bakover mot sengen, hun smiler og han kjenner. Fører hendene mellom strømpene og trusen, stryker, stryker overalt og hun kjenner hun vil ha han idet han presser henne ned på sengen, og legger seg over henne. Sengetøyet er mykt mot huden hennes. Hun drar av han skjorten. Han er myk mot henne. Han klemmer om henne, og hun lukker øynene. Tenker på Stine, hva hun sa om det hun gjør. Kropp mot kropp, hun mot han. Varmen i huset, det myke sengetøyet, det får henne til å føle seg bra. Han stryker nedover kroppen hennes, nedover skulderen, armen, magen, hoften, låret, mellom bena. Hun har ikke gitt bort kroppen sin, den er fortsatt hennes. Han stryker og hun lukker øynene, kjenner det myke mot seg, mot kroppen, mot vevet, mot beina. Hun puster tyngre, og han åpner beltet, tar av seg buksen, sokkene. Og hun er bare sin. Det er helt ok, det er greit og det er fint, hun kjenner han mot seg, og tenker at han er en god mann. En mann som vil henne godt. Han er god mot henne, en god mann som trenger henne. Som trenger noen, og som har for lite tid til å investere noe annet enn penger. Det er greit. De tjener begge på det, og han stryker over kroppen hennes, tar av seg bokseren, er naken mot henne, og hun synes det er greit, hun synes det er fint å kjenne hans kropp mot sin. Han inni henne, være nær noen på ordentlig. Være nær en som sier han vil ha henne, på denne måten. En som trenger henne. Hun kjenner ham inni seg, over seg, gjennom seg, kropp mot kropp, og hun vet at han trenger henne. At han ringer henne, at han sier det han vil, og at hun ikke trenger å tenke noe mer. At hun bare kan slappe av, og la seg selv være med. Være der, med han. Hun er med på leken, på lysten, og hun tjener bra. Hun taper ingenting. Han er svett mot henne, og hun er svett mot han, han bruker tiden, han bruker kvelden, og hun vet at han elsker det. Å være i henne, mot henne, med henne, at han elsker å kjenne henne mot seg. Hun kan ikke se ansiktet hans, hun puster tungt og presser seg mot han, hun kjenner igjen bevegelsene, slutten, han mot henne, raskere og raskere, dypere og dypere, så saktere igjen. Mer forsiktig, før han kysser henne i pannen og trekker seg ut. Bort fra henne. Han legger seg ved siden av henne, og hun kjenner det renne. Svettedråpene og det klissete. Fra han og fra seg. Fra kroppene deres. De er sammen om dette. De trenger hverandre. Hun liker at han er der. At han har vært der så lenge, og at det er så lite komplisert. At han liker henne mot seg, og at han stryker over henne. Stryker over halsen og skuldrene, magen og lårene. Utenpå, inni. Han er der med henne når hun vil, når hun kan. Han stryker og hun ser på han, - Har du det bra? spør hun. - Ja, sier han. - Mm, sier hun. Han smiler. Han puster roligere, og hun tar på han, stryker over kroppen hans, og han lukker øynene. - Jeg har jobbet fjorten timer i dag, sier han. - Det er mye, sier hun. - Ja. - Jeg har vært å lest på skolen fra 11 til 13. Det er helt ok, sier hun. - Ja, sier han. Han slutter å stryke, legger armene rundt henne, puster dypere og dypere. Hun snur seg rundt, åler seg inn mot han, med ryggen mot brystet hans, og han klemmer rundt henne, kysser henne i nakken. - God natt, sier han. - God natt, sier hun, og hører på pusten hans, kjenner den mot skulderen sin. Hører at han sovner, før hun lukker øynene.

 

Ringeklokken hennes ringer 6.30. Hun står opp med en gang, kan ikke ligge å vente på neste ring. Går i dusjen og bruker hans shampoo, en ordentlig god shampoo, som gjør håret hennes mykt og glatt. Tenker på at de andre ikke synes det hun gjør er riktig, kjenner vannstrålen nedover ryggen, nedover pannen, nedover brystet, tar for mye balsam, liker hvordan det gjør håret mykt. Mykt og glatt. De skjønner ikke hvorfor en så smart jente som henne gjør slikt. Hvordan hun kan selge seg selv på den måten. Det irriterer henne. Hun kjenner strålen skylle bort det siste av balsamen. Skrur av vannet, og går ut, tørker seg, tørker håret og kler på seg før hun går inn til han, dytter i han, stryker over han, helt til han våkner. - God morgen, sier hun. - God morgen, sier han. - Du får ha det fint på jobben. - Jeg har dårlig tid, sier han. ? Ja, sier hun og smiler, - jeg drar nå. ? Ha det fint sier han og setter seg opp i sengen. Hun lener seg mot han, og han kysser henne. Hun smiler. - Hadet. Hun snur seg, og går ut i gangen. Tar på seg skoene og jakken. Løper ned trappene og ut på gaten. Det er kaldt. Kaldt mot ansiktet hennes, men hun liker å gå. Hun går mot skolen, og hun føler seg sin. Mer sin, enn noen gang. Hun har valgt, og hun føler seg bra etter kveldene. Etter kveldene med dem, etter morgenene med dem. Hun føler seg bra, og hun føler seg fin, går mot universitetet i høye sko. Skal drikke kaffe med kollokviegruppen. Hun er litt hans, og han er litt hennes. Ikke uten premisser. Det er hun som styrer. Det er hun som har tatt valget, hun selger ikke kroppen sin, ikke hjertet sitt, bare tjenester. Praktiske tjenester. Og kroppen er hennes, mer enn noen gang.

8 kommentarer

elin

10.okt.2010 kl.16:01

hvem sin hemmelighet er dette

Cecilie

10.okt.2010 kl.16:11

Nydelig!

Ingvild

24.okt.2010 kl.15:42

Du skriv heilt nydeleg vakkert og rørande.

tblå.

30.okt.2010 kl.01:14

(jeg er så dårlig å kommentarere, nytt triks:
bare være enig med noen andre som skriver noe lignende enn hodet mitt)
24.okt 15:42 f.eks, ca

uteerdetmelkehvitt

03.nov.2010 kl.01:36

tblå: jeg har hørt på spotifylisten din.

Ingvild: takk.

Cecilie: takk

elin: det er på en måte mine

anne

16.nov.2010 kl.19:37

elsket dette

marire

26.nov.2010 kl.21:23

så. innmari. fint.

Ingrid Iversen

16.des.2010 kl.23:38

Fantastisk

Skriv en ny kommentar

uteerdetmelkehvitt

uteerdetmelkehvitt

22, Oslo

Nå er det kanskje ikke så mye igjen av det som var. (Oslo var en gang byen vår, nå er det ingenting igjen. Du som leser, vil få vite hvem jeg er den dagen alle hemmelighetene er avslørt. Den dagen VG slår opp saken på førstesiden).

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits