De tøffe jentene.


Foto: Erwin Olaf

Jeg har aldri likt å gå med bukser. Jeg har alltid tatt på meg kjole. Så fort jeg har kunnet. Men, jeg har kanskje aldri likt jenter noe særlig. De eneste jentene jeg har likt er de tøffe jentene. De som røyket i femte klasse, som pulte i syvende. Jeg har alltid likt de tøffe jentene, men de fleste er borte nå. En etter en ble de borte. Jeg er heldig som er igjen.

Det er som om de tøffe jentene ble borte. Ett sted mellom niende og tredje klasse på videregående. Jeg skal prøve å huske, jeg skal prøve å huske hvor de ble av.

1.     Hun ble sammen med en råner og halvnarkoman. Fikk ett barn, fullførte ikke skolen. Sluttet å lese, sluttet å snakke.

2.    
Hun ble voldtatt da hun ble fjorten. Etter det har hun pult over hundre stykker. Det er ikke noe galt med det, bortsett fra at hun glemmer det selv. Hun glemmer seg selv når hun lukker øynene og lar det skje.

3.    
Hun var femten, han var tjueåtte. Han hadde dopet seg i femten år. Han sa han elsket henne, og hun døde tre år senere av at hjertet hennes stoppet.

De var sterke, de var det, men det har alltid vært noen som har påpekt hvor dumme de er. Hvor dårlige valg de tok. Jeg har alltid respektert dem. Jeg har alltid ønsket at det var meg som lå der, at det var jeg som var den første til å ha med hasj på skolen, ta kola på fest, sette den første sprøyta. (Jeg har alltid sett opp til dem). Var de bare dumme? Er jeg en av dem? Hvor er de tøffe jentene?

13 kommentarer

Little Miss Sunshine

30.jul.2010 kl.21:42

Sterkt innlegg. Alle vil vi vel være en av de tøffe jentene på et eller annet tidspunkt, tro meg, jeg har prøvd, men etter hvert finner vi vel ut at det kanskje ikke er verdt det. At det er bedre å være snill, være flink. Kan dessverre ikke fortelle deg hvor de ble av. Kanskje de døde, eller ble voksne.

tritonus

30.jul.2010 kl.22:17

Fantastiske, dei bileta der!

Halvor fra Briskeby.

31.jul.2010 kl.12:04

Jøss.. Skulle tro du var fra Asker.

Jeg tror de tøffe jentene er de samme som jeg vil kalle for white-trash idag.

rougenoir

01.aug.2010 kl.23:37

De tøffe jentene. Jeg tror det er en grunn til at de forsvinner. Jeg tror det er en grunn til at de ender på rehab og i grava, trist nok. Noen valg er og blir dumme, og det er begrenset hvor mange dumme valg man kan ta før det ender galt. Men jeg kjenner noen, de er som kakelakker, de overlever alltid. Men så blir de lei av å være tøffe, for de har prøvd alt bortsett fra å IKKE være tøffe, så de ender opp med kjæreste og jobb likevel, til slutt.

julie aida

02.aug.2010 kl.00:31

hvorfor blir ikke de jentene som har fått hjertet sitt knust og opplevd de jævligste følelsene kroppen kan gjennomgå for tøffe jenter?

Isabel

02.aug.2010 kl.01:24

veit ikkje kor tøft eg synes det er å drive med narkotika og pule ei heil verd, eigentleg. Men veldig bra skrive, og eg må sei meg enig, den livsstilen har ein viss appell. . .

puslebit

02.aug.2010 kl.01:44

I ærligheten, det er der de er, de tøffe jentene.

meg

10.aug.2010 kl.00:33

eg tenkte på det der her om dagen.

dei som var tøffe, i den forstand at dei røykte og høvla rundt, var dei som gjorde ting for fort heilt til det plutseleg stoppa opp ein stad, da dei vart gravide utan at dei hadde noko anna enn eit falskt løfte frå ein 10 år eldre rånar. og ein jobb på ein kjip matbutikk.

det er ihvertfall dei eg kjenner. finst mange av dei, visst.

Kristina

13.aug.2010 kl.22:38

er det ikkje fleire måtar å vere tøff på? tøff på ein tragisk måte, tøff på ein fandenivoldsk måte, tøff sjølvsentrert, tøff for andre, tøff i kraft av integritet, tøff i kraft av volum, tøff utfordrande...

i mi bok er ikkje det å vere tøff synonymt med å vere sjølvdestruktiv, men med å vere seg sjølv, fullt ut, så høgt som det trengs.

Lina

09.sep.2010 kl.15:14

men var de da egentlig tøffe? for de er borte nå

Uteerdetmelkehvitt

12.sep.2010 kl.03:19

Lina: Det er de tøffeste jentene jeg noen gang har kjent.

T

19.sep.2010 kl.11:03

SÅ bra skrevet, jeg kjenner det i magen.

De tøffe jentene var nok litt for tøffe på mange måter.

07.feb.2011 kl.16:09

"Jeg har alltid ønsket at det var meg som lå der, at det var jeg som var den første til å ha med hasj på skolen, ta kola på fest, sette den første sprøyta"

Utvilsomt det tristeste ønske jeg noen sinne har hørt. Hvor ille må realiteten være, når man ønsker man satte sprøyter tidligere enn de overdosedøde

Skriv en ny kommentar

uteerdetmelkehvitt

uteerdetmelkehvitt

22, Oslo

Nå er det kanskje ikke så mye igjen av det som var. (Oslo var en gang byen vår, nå er det ingenting igjen. Du som leser, vil få vite hvem jeg er den dagen alle hemmelighetene er avslørt. Den dagen VG slår opp saken på førstesiden).

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits