Year after year.


TheGirlCalledLula
Han ringte meg fra ett nytt nummer, og der var det gjort. Bang. Akkurat som på den samme tiden i fjor. Jeg møtte han ute i mørket, var full, som vanlig, og han smilte, sa han hadde savnet meg og jeg sa at jeg savnet han. Så satt vi oss ned, gresset var fuktig og kaldt, men vi satt på bakken, og holdt hverandre i hendene. Jeg begynte å gråte da han sa at vi måtte treffes mer, jeg sa nei, nei, nei, vi kan ikke gjøre dette igjen. Han så ned i bakken.

4 kommentarer

Espen HK

07.apr.2010 kl.01:45

Han som var den ene delen av dere?

divino

07.apr.2010 kl.15:17

hva skjer nå...

solveig

11.apr.2010 kl.19:34

huff. eg får vondt både av deg og av han. det er så sårbart.

vondt. og vakkert.

Olavsdotter

12.apr.2010 kl.13:14

Fantastisk fin blogg. Jeg fant den så sent som noen timer siden, og har skummet igjennom. Du gjør inntrykk.

Skriv en ny kommentar

uteerdetmelkehvitt

uteerdetmelkehvitt

22, Oslo

Nå er det kanskje ikke så mye igjen av det som var. (Oslo var en gang byen vår, nå er det ingenting igjen. Du som leser, vil få vite hvem jeg er den dagen alle hemmelighetene er avslørt. Den dagen VG slår opp saken på førstesiden).

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits