Kjærlighetsbrev.

vqxdw8wwrolzk8fxggt8lcswo1400
Foto: ?

Hvor mange måneder er det normalt å lese brevene jeg aldri svarte på, om og om igjen? Hvor mange måneder er det normalt å tenke på han, når det var jeg som slo opp, jeg som ikke ville være sammen med han lenger. Hvor mange måneder er det normalt å se på bildene av han, igjen, og igjen, og igjen, hver dag. Hvor lang tid tar det?

 

Det er nå 7 måneder siden jeg forlot han.

Det går ikke over.

18 kommentarer

fred

07.okt.2009 kl.14:59

så bra at du likte det - de har veldig mye bra musikk! og jeg ble fascinert av Beauvoir - hun må jeg vite mer om.

"normalt" - det tar så lenge det tar. og det er en ting å si til seg selv at du skal ta deg sammen - men å klare det, det har du ikke en garanti for. heldigvis, for de fleste går det over. i hvilken grad, og på hvilken måte det går over, det er forskjellig.

noen lever hele livet med å tenke tilbake på det som var, det som ikke ble, det som kunne ha skjedd. poenget er vel egentlig ikke å glemme det, men heller at det skal slutte å gjøre vondt.

jeg tenker iblant på det som var, og hun har fortsatt en spesiell effekt på meg, hun tar kontrollen på en måte som jeg ikke liker, uten at hun selv ønsker det.

fred

07.okt.2009 kl.15:00

men det gjør ikke vondt lenger. alt er bare bra, og det som var har nå blitt til en spesiell nærhet.

Cassiopeia

07.okt.2009 kl.16:33

jeg tror man kan savne noen og tenke på noen, fordet om det var riktig at det var slutt. Det er noen man aldri glemmer, noen man glemmer nesten før det ble slutt og de man aller helst vil glemme.

dette med kjærlighet og savn er en vanskelig ting. Men hovedsaken er at det ikke gjor vondt når man tenker på personen lengre.

Men jeg tror deter naturlig å savne noen man var nær til, fordet om det var du som gjorde slutt..

puslebit

07.okt.2009 kl.16:58

Tiden tar.. du gir tiden nytt innhold..

som kan forsvinne.

Slik er det med alt. Alt kan forsvinne.

Uten kjærlighet hadde det ikke vært noe som kunne bli borte.

Jeg forstår meg aldri fullstendig på deg

(og andre personer, for den saks skyld),

men jeg kjenner meg litt igjen i smerten savnet ditt påfører deg.

Husk: Det er savnet og ikke tiden som er tyngdepunktet som drar deg ned.

Fine ord fra Fred, forresten.

Vampire girl

07.okt.2009 kl.17:40

Bra skrevet;) Synes synd på deg. Uff:(

glosin

07.okt.2009 kl.21:16

jeg tror at det er lett å gå inn i et blindspor hvor du har et perfekt bilde på hvordan dere hadde det sammen: harmonisk, kjærlighetsfyllt og vakkert. kanskje det er som å ha en sommerflørt: du møter ham og ser de gode sidene, forlater ham, og sammenligner alle andre med ham. du har et savn, en lengsel og føler at ingenting kan helbrede de vonde tankene.

eller kanskje tar jeg feil. jeg vet ikke. jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for deg. det er stadig flere jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for, men som oftest føler jeg meg

hjelpesløs

glosin

07.okt.2009 kl.21:19

forresten så suger tanken på at alt var så fantastisk da, og man forestiller seg at det ville blitt like fantastisk i dag - når virkeligheten er at alt er i konstant forandring og ingeting vil noen gang bli det samme.

nei. vonde tanker. det var ikke meningen. men det ligger noe i det- og det gjør vondt- og vi må tørre å realisere sannheten.

Pigen

07.okt.2009 kl.22:58

Det finnes vel ikke noe fasitsvar på det, og det er noen personer verken hjertet eller hodet vil glemme.. Mellom arr og sår er tid, men det er ikke alltid den leger alt altså. Uansett, det er mye man klarer å leve med og akseptere, og plutselig en dag føles ting veldig bra! Og man kan ha det ganske fint, selvom man savner noen. Men det vet du kanskje(:

Mia

08.okt.2009 kl.00:30

du skriver virkelig helt nydelig.

jeg blir paff her jeg sitter.

Aurora

08.okt.2009 kl.01:24

Ingen ting er normalt, for ingen har rett til å definere hva normalt er :)

Ta han tilbake og prøv en gang til :)

uteerdetmelkehvitt

08.okt.2009 kl.01:52

Mia: tusen takk, det gjør godt å høre.

Pigen: åh! Skulle gjerne lurt meg inn på Beauvoirforelesning selv! Var det exphilforelesningen? Har hørt noen rykter om at de har beauvoir nu.. Og takk for fine ord. <3

Pigen

08.okt.2009 kl.10:11

Ja, exphil! En av de bedre forelesningene vil jeg si. :)

sugemerke

08.okt.2009 kl.13:33

Jeg tror det vil gå over. Til slutt.

Men kanskje det ikke blir borte. Det vil kanskje bli igjen. Trappes ned. Det er stygt å si, men for meg er det også helt sant - når man finner seg en ny forsvinner det mer og mer. Men en må jo være klar for det, selvfølgelig. Det er flere av dem som satte dype stikk i meg som fortsatt ligger der litt. I bakgrunnen. Underbevisstheten.

Men du vil klare deg. Uansett hvor vondt det er nå.

puslebit

08.okt.2009 kl.14:07

sv: For deg er det nok ikke umulig å forstå deg selv. Jeg kan ta innover meg mye (hvis jeg er åpen for det) og slik oppnå én av flere forståelser. Jeg kan bli klok av andre, men ikke bli klok på dem. Jeg kan aldri forstå noen fullstendig (fordi jeg ikke er dem), men jeg tenker og føler at jeg kan tenke og føle som dem (fordi vi har fellesskap med hverandre, uavhengig av hvem vi er adskildt).

Og takk det samme, for jeg fasineres av dine setninger og liker å fabulere om hvem du er. Og dermed inspirerer du også meg.

JULIE AIDA

08.okt.2009 kl.14:44

mye av det folk sier her er viktig, og ganske rett. jeg har kommet langt på bare to knappe måneder, og det skulle jeg aldri trodd. og jeg er i den andre situasjonen, på den andre siden av veien. på en måte. jeg forstår akkurat hva du mener, og du skal slutte å tenke på hvor lang tid det har tatt. og starte å tenke på at det har faktisk gått bedre siden den dagen for 7 måneder siden. å starte å tenke på hvor langt du har gått. antall er ikke viktig, vi blir for oppslukt av tall. dette går over, og når det gjør det, så har det gått over til noe som du kan takle bedre. om jeg klarer det, så gjør hvem som helst det samme. jeg heier på deg på andre siden, vi møtes på veien en gang.

Ina

08.okt.2009 kl.19:08

Takk. Jeg skal lære av dine feil, og ikke forlate ham. Takk!

Espen HK

09.okt.2009 kl.21:54

det skal simpelthen ikkje være normalt. ingenting skal være normalt. klisjéfaktoren her e høy, men av de sannheter som eksisterer e det kanskje den eg føler e nærmest å være absolutt. det skal ikkje være normalt, ikkje no eller noensinne. det vil ta så lang tid som det vil ta, og noen ganger blir det verre enn andre. sånn som no, no e det verre. det betyr at det blir bedre, forutsatt at det var riktig å forlate ham (som du jo har sagt at det var, ergo no problemo).

mitt beste råd? smil, ha det fint. finn ting, ka som helst, som e positive. no smadrer eg klisjé-barometeret her, men det e de små tingene som utgjør hele forskjellen. å finne en artist du ikkje har hørt før som viser seg å være knall, lese ferdig en god bok, synge høyt i dusjen, mulighetene e mange. det e rent faktisk vitenskapelig bevist at når man smiler, så blir man mer positivt innstilt til verden, uansett om det e påtatt eller naturlig smil.
ergo: smil til verden, og verden smiler til deg =)

prøv, bare.

L

09.okt.2009 kl.23:21

Jeg er på femte året med å se tilbake på noe som ikke lenger er ordentlige minner en gang fordi jeg har spunnet så mye videre på dem at jeg ikke lenger vet hva som skjedde og hva som kanskje bare skjedde i hodet mitt. Om du ikke har sett 500 days of summer enda, så synes jeg den var fin. For den handler om det mange har sagt over her, at man tror man lever i gråværet når de er borte og at sommeren bare var sammen med dem. Men det var gråvær der også. Det er gråvær overalt. Og det samme gjelder sommeren.

Skriv en ny kommentar

uteerdetmelkehvitt

uteerdetmelkehvitt

22, Oslo

Nå er det kanskje ikke så mye igjen av det som var. (Oslo var en gang byen vår, nå er det ingenting igjen. Du som leser, vil få vite hvem jeg er den dagen alle hemmelighetene er avslørt. Den dagen VG slår opp saken på førstesiden).

bloglovin

Kategorier

Arkiv

Blogglisten
hits