Drap.

minibusnightw
Det er ikke ofte jeg bruker kollektivtrafikken, men etter å ha rømt fra de andre, og blitt frastjålet både mobil og lommebok var jeg nødt til å sette meg på bussen, alene. Jeg var litt fjern, men bare litt. Bussen stoppet, og inn kom han. Ikke han jeg har snakket om tidligere, men den verst tenkelig av alle i hele verden. Han som drepte henne. (Og nei, dette er ikke fiksjon). Han er ingen drapsmann, man kan ikke si det, og jeg kan ikke klandre han, men alle vet.. Alle vet at han er skyldig. Skyldig i at hun mistet livet. Han er skyldig i å ha startet sirkelen, han er skyldig i å ha trykket henne ned og for å ha vist henne hvordan å sette sprøyter, røyke, snorte, svelge. Jeg klandrer han, det gjør jeg virkelig. Og på bussen gråt jeg da jeg så han, da jeg så ned i gulvet for at han ikke skulle se meg (kjenner han meg igjen etter disse årene?), jeg gråt da jeg så inn i vinduet, og det var så mørkt at det jeg kunne se var hans refleksjon. Hans profil i vinduet. Jeg trykket fingerneglene inn i håndflaten og kjente hvor vondt det gjorde, hvor stor klumpen i halsen ble, og hvor mye hun fortjener å leve. Jeg så på han bakfra, og under capsen, så jeg at han allerede er begynt å bli grå i håret.

8 kommentarer

accurate devotions

03.aug.2009 kl.22:29

Oi, shit. Jeg vet hva du bør gjøre til høsten - skrive en roman!

JULIE AIDA

04.aug.2009 kl.01:38

^ ENIG!--sv: takk, jeg liker de også. de er så søte.

Christine

04.aug.2009 kl.03:05

enig med de to over.det føles nesten feil, men kan jeg likevel få si at du skriver utrolig bra?

Elita

04.aug.2009 kl.14:44

Nå har du fire som er enige her. Du er så dyktig.

uteerdetmelkehvitt

06.aug.2009 kl.02:21

tusen, tusen takk dere.

ribbein

06.aug.2009 kl.14:22

fem.

sanseløgn

07.aug.2009 kl.00:41

du har så mye å fortelle, så mye som ikke kan gå tapt, at jeg er glad for at du har en blogg.og du forteller på en sånn riv ruskende fin måte.

uteerdetmelkehvitt

07.aug.2009 kl.01:37

jeg kan ikke gjøre noe annet enn å takke igjen..

Skriv en ny kommentar

uteerdetmelkehvitt

uteerdetmelkehvitt

22, Oslo

Nå er det kanskje ikke så mye igjen av det som var. (Oslo var en gang byen vår, nå er det ingenting igjen. Du som leser, vil få vite hvem jeg er den dagen alle hemmelighetene er avslørt. Den dagen VG slår opp saken på førstesiden).

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits