Menn, overgrep, skam. Feminisme?

feminism


På et tidspunkt sluttet jeg å bry meg om menn, jeg sluttet å lese litteratur om menn, og jeg sluttet å høre på dem. Jeg finner dem rett og slett ikke lenger interessant, alle diskusjoner ender opp med at jeg er kvinne, og at det er mitt handicap. Jeg godtar det ikke, og jeg godtar ikke at dette blir brukt i en hver diskusjon.

Men, det bekymrer meg, denne innstillingen til menn, at de ikke lenger, for meg, betyr noe: Jeg ser på dem som dumme, rett og slett. Jeg har aldri møtt en mann som ikke noen gang har brukt det at jeg er kvinne imot meg. Jeg har aldri møtt en mann som ikke har brukt min seksualitet mot meg. Jeg har aldri møtt en mann som jeg, i ettertid kan tenke at jeg fortsatt stoler på. Dette er utrolig skremmende, er det ikke det?

Det er etter at jeg begynte å lese feministisk litteratur at dette har gått opp for meg. Disse tankene, som før bare var vonde følelser, forbundet til kropp og skam, er plutselig blitt satt ord på, og jeg føler meg alene, utrolig alene om dette.

Hvorfor føles alle kommentarer og handlinger fra menn ut som overgrep?
Hvorfor kan jeg ikke tro hva de sier?
Hvorfor vil jeg alltid, til slutt, føle meg forrådt, lurt eller føle skam?
(jeg vet at dette ikke er feminisme)

Dette innlegget kommer nok til å bli slettet.

6 kommentarer

CELINA

31.jul.2009 kl.06:53

jeg elsket dette innlegget.jeg er på en måte litt enig. han jeg elsker mest i hele verden har brukt min sexualitet mot meg. mest for tull. men jeg syns det er teit likevel.

Aurora

31.jul.2009 kl.15:36

Bra innlegg ! Ikke slett det :)Jeg tror jeg kan forstå litt av denne følelsen, selvom jeg ikke tenker akkurat som deg.This is a mans world ! Selvom vi kvinner har opparbeidet oss litt mer likestilling og respekt, har vi fortsatt ikke den stilling i samfunnet vi skulle ha hatt...Dette særlig på grunn av media med sin seksualisering som driver kvinner til vannvidd...Media fremstiller oss som dumme sexobjekter, og sier at vi må bli som pamela eller eiannen tøyte for å bli godtatt, og for å få det livet vi vil ha... Det er rett og slett grusomt !Og det verste er at kvinner godtar det, fordi de blir hjernevasket, og til slutt ikke vet bedre...Men det skal sies at det finnes smarte og gode menn, selvom det er få. De finnes.Og det finnes også sterke kvinner som deg :)Og dette gir meg håp om at en dag vil en av disse forandre verden :)Har du foresten lest noe av den kvinnelige filosofen Simone de Beauvoir ?Hun kjører en feministisk filosofi som er verdt å sjekke ut :)

Aurora

31.jul.2009 kl.15:43

Men det kan være lurt å ikke ta igjen med samme mynt...For om de begrunner vinnerargumentet med at du er kvinne, og du begrunner ditt med at de er menn, så har du egentlig sunket ned på deres nivå...Jeg tror vi mennesker må begynne å se på andre som rett og slett bare forskjellige individer, og la vær å kategorisere så fælt... Vi trenger liksom en merkelapp på alt vi...Menn, kvinner, nerder, emoer, bærter... the list goes on...Og vi sier ofte typisk menn osv.. Generalisering er en farlig ting...Men dette er noe jeg og burde skjerpe meg på, så det er ikke vondt ment..Jeg bare følte for å skrive ned litt av mine tanker :)Beklager om dette ble rotete...Uansett : Ha en fin dag og nyt øyeblikket !

Ida

01.aug.2009 kl.13:13

Noen nevnte Simone de Beauvoir. Hun sa: "Du er ikke født kvinne, du blir det". Og med dette favner hun hele feminismens paradoks. Kvinna gjør seg selv til offer, og mister derfor grunnlaget til å hevde seg. Jeg tror det har stor betydning hvaslags innstilling kvinner har når noen bruker seksualitet og kjønn mot dem. Om man svarer med å gjøre seg til offer for en generalisert gruppe menn. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. På en måte. På en annen måte, ikke i det hele tatt. Jeg har adri holdt en enkelt gutt ansvarlig for et overgrep jeg har følt, men heller systemet. Og systemet holdes oppe av kvinner også. Og dette er kanskje de Beavoirs grunntanke; at ingen er uskyldig.

uteerdetmelkehvitt

01.aug.2009 kl.17:25

Tusen, tusen takk for gode, gjennomtenkte og kloke svar. Jeg vil svare dere nærmere senere.

Maren Reese

03.aug.2009 kl.01:42

Det nærmeste jeg kommer sjelevenn er mann. Jeg har diskutert til morgengry med menn, hvor kjønnet mitt aldri har kommet opp. Jeg har aldri vurdert å bruke imot en mann at han er mann, og jeg har tilnærmet aldri fått dette brukt mot meg. Jeg kommer nok til å få høre kjønnet mitt brukt mot meg. Jeg kommer nok til å gå lei av å føle at noen sterkere enn meg presser seg innpå meg når jeg ikke vil. Men menn i seg selv kan være fantastiske, like vindunderlige, kloke og magiske som kvinner. Og de kan være like manipulerende, kontrollerende og dumme som kvinner. Hvis du tør å stole på en mann, tør du å se ham som et menneske. Vi er ikke så forskjellige i grunn. Hvis du bare tør å se det.

Skriv en ny kommentar

uteerdetmelkehvitt

uteerdetmelkehvitt

22, Oslo

Nå er det kanskje ikke så mye igjen av det som var. (Oslo var en gang byen vår, nå er det ingenting igjen. Du som leser, vil få vite hvem jeg er den dagen alle hemmelighetene er avslørt. Den dagen VG slår opp saken på førstesiden).

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits