(Trying not to) hate

36534198955d65c4c1a3
standinginahurricane

Ja, nei, jeg kjenner det igjen, at det vokser i magen, hvor mye jeg hater han for det han har gjort. Hvor mye jeg skulle ønske at jeg kunne slette han fra livet mitt, slette alle fingertrykkene hans som fortsatt sitter fast på kroppen. Hva gjør man når man hater seg selv av den enkle grunn at han du hater har rørt ved deg, hva gjør man da? Sletter man seg selv fra verden, skjærer man bort huden og lar det vokse ut et nytt tynt hudlag, som ingen, noen gang har rørt (for så å gjemme bort huden, la den ligge under silke resten av livet, helt fri for avtrykk, helt fri for arr og merker). Hva gjør man når det ikke er nok å ruse seg bort fra denne verden?

Ikke misforstå. Jeg vil leve, jeg elsker å leve, jeg vil bare ikke at han skal være med meg gjennom alle eventyrene. Jeg vil ikke føle at hans hender fortsatt holder rundt meg, holder meg fast. Jeg vil danse hele natten, uten han, uten hans merker.

5 kommentarer

Cassiopeia

06.jul.2009 kl.22:18

SV: ja det er helt fantastiske!

JULIE AIDA

06.jul.2009 kl.22:50

oi jøss. så snilt sagt, tusen takk!

Mari

06.jul.2009 kl.23:10

SV: Tusen takk :D

CELINA

06.jul.2009 kl.23:48

tusen takk.jeg trodde heller ikke jeg klarte det. men jeg klarte det. kanskje det er sånn med deg også.og hvis du lurte, så elsket jeg dette innlegget.

tinekatrine

07.jul.2009 kl.00:46

fineste festivalen.og du skriver bra.

Skriv en ny kommentar

uteerdetmelkehvitt

uteerdetmelkehvitt

22, Oslo

Nå er det kanskje ikke så mye igjen av det som var. (Oslo var en gang byen vår, nå er det ingenting igjen. Du som leser, vil få vite hvem jeg er den dagen alle hemmelighetene er avslørt. Den dagen VG slår opp saken på førstesiden).

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits