Hiroshima, mon amour 2.

p1280724
Hiroshima, mon amoure


Så var jeg tilbake, han ble værende. Jeg burde huske, og lære meg at det vil aldri gå mellom oss to. Allikevel fortsetter vi å klore oss fast til hverandre, fortsetter å banke på og lukke igjen. Om og om igjen.

Jeg har hatt en fin uke, til tross for han. Jeg traff en franskmann, som jeg ble med ut. Han hadde krøller, og lignet i grunn litt på Louis. På kvelden drakk vi vin på stranden, det var fint, jeg presset føttene ned i sanden, gravde fingrene ned mellom de små kornene, og han holdt rundt livet mitt og kysset meg. Forsiktig.

Allikevel gjør det vondt, det gjør så utrolig vondt, hele tiden, selv om jeg vil si at jeg er glad, heldig. Jeg har det jeg trenger, og det vet dere. Jeg kommer fra den begynnende overklassen her i landet, og gjennom foreldrene mine, og deres kontakter får jeg alt jeg vil ha. Alt. Allikevel presser det, hele tiden, og det er noe som spiser meg, innenifra. Jeg er lykkelig, men det gjør så vondt.


p1280725

2 kommentarer

Vilde

22.aug.2009 kl.15:41

Det jeg synes er slitsomt med "den begynnende overklassen", slik du sier, er at de er nettopp det, begynnende. Derfor virker det som om du synes det er så viktig å få sagt i hvert eneste innlegg at du har penger. Diskret rikdom er mindre krampaktig. Bortsett fra pengemaset, har du en fantastisk blogg. Drømmende. Svevende. Anonym.

Vilde

22.aug.2009 kl.15:45

Det jeg synes er trist med den "begynnende overklassen", slik du sier, er at de ofte er nettopp det, altså begynnende. Slik som du, prøver å få frem i hvert eneste innlegg at du har penger. Diskret rikdom er mindre krampaktig. Og jeg sier ikke at du ikke kan kjøpe Chanel og Marc Jacobs, (jeg faller ofte selv), men ikke fordi det er Chanel og Marc Jacobs, fordi det er pent og nydelig. Bortsett fra alt pengemaset (hvem bryr seg egentlig? Vi lever i Norge i 2009, alle har penger), har du en fantastisk blogg. Drømmende. Svevende. Anonym.

Skriv en ny kommentar

uteerdetmelkehvitt

uteerdetmelkehvitt

22, Oslo

Nå er det kanskje ikke så mye igjen av det som var. (Oslo var en gang byen vår, nå er det ingenting igjen. Du som leser, vil få vite hvem jeg er den dagen alle hemmelighetene er avslørt. Den dagen VG slår opp saken på førstesiden).

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits